De fire vinnerne dekket vidt forskjellige, men høyst aktuelle temaer innen demokrati: barn og unges deltagelse i demokratiet, iransk protestideologi, mangfold i fagforeninger og partienes reaksjon i møte med fallende medlemstall.
– Vinnerprosjektene holder veldig høy kvalitet. De utmerket seg med særlig gode prosjektbeskrivelser og tematikk som er direkte relevante for demokratiforskning, sier Katrine Fangen, direktør for UiO:Demokrati.
Dette er det andre året UiO:Demokrati deler ut stipend på 20 000 kroner til studenter som skriver masteroppgaver om demokratiet. Formålet er å belønne spesielt gode, demokratirelevante prosjekter og inspirere flere studenter til å skrive tverrfaglige oppgaver om demokratispørsmål.
Årets vinnere ble invitert til en egen prisvinnerlunsj for å presentere sine oppgaver og utveksle erfaringer.
– Det var inspirerende å høre studentene snakke så engasjert om sine egne prosjekter. Også var det spesielt gøy å se hvordan de kunne diskutere temaene sine og gi hverandre tips og råd, sier Fangen.
Disse vant pris for beste masterprosjekt:
- A National Awakening: Ideological Shifts in Iranian Protest Movements, av Nima Salimi (Statsvitenskap)
- Barns kollektive deltakelse i demokratiet, av Leon Oliver Bell (Rettssosiologi)
- The Democratic Challenges of Employer Branding: Exploring the Balance Between Organizational Identity and Employee Participation, av Elisabeth Haaland Sundkvist (Organisasjonssosiologi)
- The life of the party: An analysis of Norwegian mainstream parties’ normative democratic ideas, av Erlend Jørgensen (Statsvitenskap)
Fra reformisme til regimemotstand i Iran
I masteroppgaven A National Awakening: Ideological Shifts in Iranian Protest Movements skal Nima Salimi utforske tankestrømningene som har drevet ulike protestbevegelser i Iran.
– De siste femten årene har iranerne tatt et ideologisk sprang. Den grønne bevegelsen i 2009 var en reformistisk bevegelse, utløst av valgfusk mot en reformistisk presidentkandidat. Demonstrantene ropte «Hvor er stemmen min?» og håpet på reformer innenfor rammene av den islamske republikken, noe som indirekte ga regimet en viss legitimitet, sier han.
Men innholdet i protestbevegelsene har gradvis endret seg, noe som utgjør grunnlaget for Salimis oppgave.
– Under protestene etter drapet på Mahsa Amini høsten 2022, var «Død over den islamske republikken» et gjennomgående slagord. Symboler viktige for regimet, som hijaben eller plakater av Irans øverste leder Ali Khamenei, ble brent offentlig, sier han, og utdyper:
– Samtidig fikk bevegelsen et nasjonalistisk og nostalgisk uttrykk gjennom slagord som «Vi er en stor nasjon, vi vil ta Iran tilbake», og «Reza Sjah, hvil i fred», som henviser til sjahen Reza Pahlavi og hans etterfølger, Mohammad Reza Pahlavi, som moderniserte og sekulariserte Iran i perioden 1925 til 1979.
Gjennom dybdeintervjuer med tankeledere i Iran og analyser av retorikken brukt i ulike protestsammenhenger – for eksempel slagord i protestmarsjer eller taler holdt i begravelser for drepte demonstranter – vil Salimi kartlegge nettopp hvordan motstandsbevegelsens ideologi og overordnede mål er i endringer.
– Iran er stadig oftere i mediene, men kunnskapen om landet mangler bredde og dybde. Tankeskiftet i Iran er underkommunisert i akademia og i nyhetsbildet. Dette er høyst relevant, fordi utviklingen i Iran har direkte påvirkning på hele Midtøsten, understreker han.
Fagforeningenes mangfoldsutfordringer
Fagforeninger er sentrale demokratiske institusjoner. Men hvordan lykkes de med å representere hele mangfoldet blant sine medlemmer? Det ønsker Elisabeth Haaland Sundkvist å finne ut av, ved å samle og analysere erfaringene til tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn.
– Fagforeninger kan fungere som plattformer for et mer inkluderende arbeidsliv. Tillitsvalgte med flerkulturell bakgrunn ofte er underrepresentert i fagforeningene, og jeg ønsker å belyse hvordan dette kan endres for å bedre reflektere mangfoldet blant medlemmene, sier hun.
I masteroppgaven The Democratic Challenges of Employer Branding: Exploring the Balance Between Organizational Identity and Employee Participation viser hun hvordan manglende mangfold i fagforeninger skaper barrierer for deltagelse og engasjement.
– Særlig i mindre kommuner, hvor mangfoldet naturlig er mindre, blir det enda viktigere å jobbe aktivt for å motvirke utenforskap og sikre at alle føler seg sett og hørt. For eksempel opplever mange av de jeg har snakket med at informasjon er utilgjengelig eller vanskelig å forstå, særlig for dem som ikke har norsk som førstespråk, sier hun, og legger til.
– Det er ikke bare et spørsmål om å nå ut til flere, men også om å bygge tillit.
Haaland Sundkvist håper arbeidet hennes kan gi fagforeninger kunnskap om hvordan de kan styrke mangfoldet, og på den måten representere medlemmene sine bedre.
– Fagforeninger liker å si at «alle skal med» og at de representerer hele mangfoldet, men det er ikke nødvendigvis slik det fungerer i praksis.
Ungdommens rolle i demokratiet
Apropos representasjon: hvor godt høres stemmene til barn og unge i Norge? Når staten utformer, vedtar, gjennomfører og evaluerer lovverk, satsinger og andre tiltak som angår barn, er de pliktet til å høre synspunktene til barn og unge. Men i hvilken grad sikres dette?
I sin masteroppgave Barns kollektive deltakelse i demokratiet undersøker Leon Oliver Bell hvordan barn og unge opplever sin rolle i nasjonale medvirkningsprosesser.
– Jeg snakker med unge som har deltatt i ulike nasjonale medvirkningsprosesser, blant annet skriftlige og muntlige høringer og innspillskonferanser. Hvordan opplever de å delta i disse prosessene, og hvilke innspill har de til hvordan prosessen kan bli best mulig? spør han.
I tillegg til å studere ungdommens opplevelser, skal han også granske hvordan offentlige utvalg innhenter og bruker innspill fra de unge.
– Da gjør jeg analyse av NOUer (Norges offentlige utredninger), som er viktige dokumenter for beslutningsgrunnlaget i regjeringens arbeid, sier han.
For Bell inngår oppgaven i et større spørsmål hvilken plass barn har i demokratiet og hvordan staten skal oppfylle forpliktelsene sine etter FNs Barnekonvensjon og Grunnloven.
– Myndighetene er jo pliktige til å høre og ta på alvor barns synspunkter i saker som angår dem. Men spørsmålet er da, hvordan kan Norge gjøre dette? Med utgangspunkt i Webers konsept om legitim autoritet, vil oppgaven diskutere hva det vil si å ha legitime utrednings- og beslutningsprosesser og hvordan gode prosesser påvirker resultatet, sier han.
Partier i endring
Tradisjonelt sett utgjør de politiske partiene det organisatoriske fundamentet i et deltagende demokrati. Men er partiene i ferd med å bli irrelevante?
– Medlemstallene til de partiene synker, og partilojaliteten eroderer. Samtidig blir partiene mer profesjonalisert, påpeker Erlend Jørgensen, og utdyper:
– Dette er spennende fordi det går i motsatt retning til normativ demokratiteori, der demokratiet er preget av deltagelse, diskusjon og konsensus.
I masteroppgaven The life of the party: An analysis of Norwegian mainstream parties’ normative democratic ideas vil han utforske hvordan de politiske partiene i Norge selv forholder seg til denne utviklingen.
– Dette er trender det snakkes mye om, men det er ikke så mange som har sett på hva partiene selv gjør. Hvordan navigerer de i dette nye landskapet? spør Jørgensen.
Han planlegger å gå bredt ut, og analysere partienes egne debatter og uttalelser.
– Det viktige er å komme til bunns i hva partiene gjør, kontra hva de sier, understreker han.
Han påpeker til slutt at Norge er et veldig interessant sted å studere dette fenomenet:
– Jeg velger Norge som case fordi partiene her ligger helt i Europatoppen når det gjelder å miste medlemmer.