51����

– Jeg var femten år da jeg forstod at jeg ble født av hat, ikke kjærlighet, sier Ajna (31).

En lærer på ungdomsskolen spurte henne om farens navn.

– Jeg fortalte at jeg ikke visste navnet til faren min, og klassekameratene mine begynte å le. I Bosnia er fars navn identiteten din. Da begynte jeg å grave etter svar, forteller hun.

Ajna leder The Forgotten Children of War Association, en bosnisk organisasjon som samler krigsbarn på tvers av etnisitet i et polarisert samfunn.

Modige stemmer

Ajna, Alen og Lejla mottar UiOs menneskerettighetspris 5. desember under 51���� Peace Days. Prisen er en anerkjennelse av deres personlige innsats og sterke engasjement for at krigsbarn skal bli sett og hørt. 

På tross av at de utgjør en spesielt sårbar gruppe, har de ingen spesiell beskyttelse eller rettigheter nedfelt i Barnekonvensjonen. Priskomiteen påpeker at vinnerne bidrar til å skape bedre forståelse for krigsbarnas unike utfordringer.

«The Forgotten Children of War Association (Zaboravljena djeca rata) og deres talpersoners modige stemmer kan legge grunnlag for forskning og kunnskapsutvikling som er av stor betydning for å forbedre responsmekanismene for krigsbarn internasjonalt. I en verden med en rekke pågående konflikter, blant annet i Ukraina, Gaza, Sudan, Myanmar og Sahel, er disse ungdommenes stemmer mer relevante enn noen gang.», skriver priskomiteen i innstillingen.

Tøff kamp

Ajna ble født på et krisesenter etter morens krigsvoldtekt. Hun har vokst opp i Bosnia, og var med på å grunnlegge The Forgotten Children of War Association. 15 år gammel fikk hun kjennskap til sin egen bakgrunn.

Siden har hun utdannet seg til psykolog og har fortalt sin historie utallige ganger for å skape forståelse for krigsbarns sårbare situasjon som barn av fienden. Barn som er resultat av krigsvoldtekter møter ofte tabuer og likegyldighet. 

– Som organisasjon er vi som et speil for krig og et speil for fred. Vi jobber for verdighet for mødrene våre og for oss, og jeg gir meg ikke får vi har oppnådd det, sier Ajna.

Polarisering og hat

Bosniakrigen pågikk i kjølvannet av oppløsningen av Jugoslavia. Ulike etniske grupper slåss mot hverandre og krigen utgjorde den største væpnede konflikten i Europa etter andre verdenskrig. Bruk av voldtekt som våpen var utbredt.

– Da jeg fant ut at vi hadde vunnet prisen gråt jeg. Vi har jobbet så lenge og hardt, og fortalt vår historie igjen og igjen. Jeg har snakket om hvem jeg er, og det frembringer så mye følelser. Vi gjør det for at andre ikke skal føle seg alene og isolert, sier Lejla (31).

Bare dager etter fødselen ble Lejla adoptert av et britisk journalistpar, og hun har vokst opp i Storbritannia. I dag er hun en fryktløs talsperson for organisasjonen og for krigsbarns situasjon i Bosnia og internasjonalt.

Først og fremst far

Alen Muhič ble født og forlatt på et sykehus i Goražde i Bosnia. Også han er resultat av voldtekt under krigen, og moren forlot ham etter fødselen. Han ble adoptert av vaktmesteren på sykehuset, og i dag jobber han selv som sykepleier der.

– For noen er jeg sykepleier. For noen er jeg et barn født under krigen som resultat av voldtekt. Men hovedsakelig er jeg en person som våkner om morgenen og skal oppdra to barn, sier Alen Muhič (31).

Alen var det første krigsbarnet som offentlig stod fram med sin historie i Bosnia. Sammen med Ajna, Lejla og de andre krigsbarna i organisasjonen arbeider han for deres rettigheter både i Bosnia og i andre land.

Internasjonale ringvirkninger

Forgotten Children of War Association mener krigsbarn skal ha de samme rettighetene som andre barn –  heller enn å bli sett på som en indre fiende i familien og samfunnet. De vil endre lover som krever at man må oppgi fars navn for å få ulike rettigheter. Mangel på anerkjent fødselsattest skaper også hindringer. 

De tre prisvinnerne bruker ulike virkemidler for å nå fram med budskapet sitt. Organisasjonen har satt opp teaterforestillinger, utstillinger og jobbet for lovendringer. Ajna og kollegene har jobbet for at krigsbarna skal få juridisk anerkjennelse på lik linje med andre sivile krigsofre, uavhengig av far. Dette har de fått gjennomslag for i Brčko-distriktet i Bosnia-Hercegovina. Et slikt juridisk rammeverk kan også overføres til andre land, og gi håp om anerkjennelse og rettigheter til barn født i dagens kriger.

– Vi begynte å fortelle våre historier, og innså plutselig at vi snakker for barn som oss i hele verden, sier Ajna.

.