Da den franske presidenten Emanuel Macron i 2017 etterlyste europeiske universitetsallianser som et svar på hvordan Europa kan bli en enda mer kunnskapsintensiv region, hadde han neppe dagens geopolitiske landskap i tankene. EU-kommisjonen omfavnet imidlertid ideen og brukte den aktivt til å blåse liv i en utdøende Bolognaprosess og for å skape et nytt instrument for å kople utdanning, forskning og innovasjon i et Europa som sårt trenger nytenkning. Våren 2025 er det 65 slike universitetsallianser i Europa med rundt 570 universiteter og høyskoler som medlemmer. Alliansene har skapt et nytt kraftsentrum i europeisk kunnskapspolitikk.
Circle U. – alliansen som UiO koordinerer på vegne av Aarhus Universitet, King`s College London, Universitè Paris Citè, Université catholique de Louvain, Humboldt-Universität zu Berlin, Universität Wien, Univerzitet u Belgrade og Università di Pisa – har til sammen nesten 500.000 studenter, og innebærer en ny måte å tenke internasjonalisering på. Alliansen er ment å gi ryggdekning og institusjonell støtte til faglig samarbeid som handler om mer enn tradisjonell studentutveksling. Circle U. eksperimenterer med nye former for internasjonalisering der utdanning, forskning og innovasjon kan koples på nye måter, og skaper gjennom utviklingen av vår felles «» nye muligheter for både studenter og ansatte.
I en tid hvor internasjonalisering og internasjonal solidaritet er under press, representerer Circle U. og andre europeiske universitetsallianser også en kraft for europeisk samhold når akademisk frihet og institusjonell autonomi er under press i mange land. Vårt partneruniversitet – Universitetet i Beograd – står midt oppe i en slik konflikt der de nasjonale myndighetene i Serbia prøver å begrense ytringsfriheten til studenter og ansatte ved dette lærestedet. Nylig har for eksempel myndighetene kuttet kraftig i lønnsutbetalingene til akademisk ansatte ved universitetet. I Circle U. er vi sterkt bekymret for situasjonen, og det er tydelig at . Når andre samfunnsinstitusjoner er under press, inkludert domstoler og uavhengig journalistikk, representerer de nye universitetsalliansene en mulighet for å stå opp for fri forskning og fri kunnskapsutvikling.
De europeiske universitetsalliansene som er skapt de siste årene kan således utgjøre en viktig forskjell. De kan bidra til nyskapning i både utdanning og forskning. De kan gjennom sine 2200 assosierte partnere (private bedrifter og offentlige organisasjoner) skape nye koplinger som kan gi Europa både innovasjon og økonomisk vekst. De 65 alliansene har også samlet seg i hvor gjensidig læring og erfaringsutveksling er hovedprioritet, og sammen kan de løfte kunnskapssektoren i et Europa hvor det fremdeles er store forskjeller på de mest og minst utviklede regionene. Men universitetsalliansene kan også befeste verdien av akademisk frihet, og sørge for støtte til universiteter som opplever at den institusjonelle autonomien utfordres. Det kan gi internasjonaliseringsarbeidet i høyere utdanning er ny mening.
