51ºÚÁÏ

Podkast: Hva fungerer i en valgkamp?

Mediestunt er ut, nÃ¥ er det politikerne som fÃ¥r sine saker pÃ¥ dagsorden og bygger kontakt gjennom sosiale medier som lykkes i en valgkamp.  

Sigbjørn Aanes og Rune Karlsen

Sigbjørn Aanes, tidligere spinndoktor for Erna Solberg, og medieforsker , diskuterer valgkampstrategier i podkasten Universitetslassen. 

Foto: UiO.

Siv Jensens Morna Jens-tale, Erna Solberg som kysser en sjøløve, Jens Stoltenberg som taxisjÃ¥før, eller Torbjørn Jagland og Kjell Magne Bondevik som kaster stresskofferter pÃ¥ Lerkendal stadion.  

Det er ingen tvil om at disse ikoniske øyeblikkene sikret politikerne oppmerksomhet, men hva oppnÃ¥r man egentlig med slike valgkampstunt? 

– Du skal prøve Ã¥ være mest mulig virkelig og autentisk, det kan fungere for Ã¥ vise velgerne hvem du er, sier Sigbjørn Aanes. 

Aanes er i dag partner i mediebyrÃ¥et First House, men har som kommunikasjonssjef, partisekretær og rÃ¥dgiver i Høyre gjennom mange Ã¥r hatt ansvaret for valgkampstrategiene som sikret Erna Solberg jobben som statsminister. 

– Men nÃ¥r politikere prøver seg som komikere eller skuespillere, sÃ¥ skal det mye til for at det slÃ¥r til, pÃ¥peker han. 

Svakere kobling mellom folk og parti Ã¥pner for pÃ¥virkning 

De siste ukene før et valg raser debattene pÃ¥ TV-skjermene, landets hovedgater fylles med fargerike partiboder og i sosiale medier koker det av debatter – og politisk reklame. forsker pÃ¥ politisk kommunikasjon, og slÃ¥r fast at arbeidet er verdt strevet.  

Jonas Gahr Støre
TV-debatter er først og fremst partilederenes arena. De tradisjonelle mediene vurderer politikernes innsats og presenterer ferske meningsmålinger. Foto: Arbeiderpartiet/Flickr.com.

– Det er absolutt mulig Ã¥ pÃ¥virke gjennom en valgkamp, sier han. 

Riktignok har dette endret seg over tid. Da forskere begynte Ã¥ gjøre undersøkelser av velgernes adferd i pÃ¥ midten av 1900-tallet, sÃ¥ de at de fleste holdt fast ved samme parti.  

– PÃ¥ 1960-tallet sa 15–16 prosent at de bestemte seg under valgkampen. I dag sier halvparten at de bestemmer seg da, sier Karlsen. 

Koblingen mellom folk og partier er langt svakere enn tidligere. 

– Likevel har vi stabile og grunnleggende holdninger knytta til politiske spørsmÃ¥l. De er avgjørende for hva vi stemmer, men de peker ikke bare pÃ¥ ett parti.  

Hør episoden:

Kamp om fortellingen 

– Det er ikke bare sakene som er viktige. Det som pÃ¥virker strømningene i en valgkamp handler om narrativet som legges til grunn, understreker Sigbjørn Aanes. 

Han pÃ¥peker at om for eksempel et tema som velferd diskuteres ut fra spørsmÃ¥l om profitt eller om frihet, har mye Ã¥ si for hvordan du kan pÃ¥virke.  

– Det er ogsÃ¥ viktig Ã¥ ikke bare være gode pÃ¥ løsninger, men ogsÃ¥ Ã¥ dyrke problemer. Er du flink til Ã¥ definere utfordringene i samfunnet pÃ¥ en mÃ¥te som gjør at folk kjenner seg igjen, sÃ¥ fÃ¥r du ogsÃ¥ gehør nÃ¥r du kommer med løsningene dine, sier Aanes. 

Arbeidet partiene gjør med Ã¥ forme hvordan man i media og samfunnet for øvrig snakker om visse temaer, starter lenge før valgkampen er i gang.  

– Men du mÃ¥ ha en god valgkamp. Det som er helt sikkert er nemlig at med en dÃ¥rlig valgkamp har du ikke sjanse til Ã¥ vinne. 

Sosiale medier har endret maktforholdet 

Tidligere la TV-debatter og medienes nyhetsdekning føringer for hva som ble tema for valgkampen. Etter at Facebook dukket opp, har dette endret seg drastisk.  

– Vi stÃ¥r midt i en medieteknologisk revolusjon i politisk kommunikasjon, sier Rune Karlsen. 

Buss med bilde av Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum.
Det er fortsatt viktig å møte velgere ansikt til ansikt. Flere av partiene drar på lange bussturneer under valgkampen. Foto: Senterpartiet/Flickr.com.

Hans forskning viser at for stortingskandidater som stiller til valg er Facebook nÃ¥ den aller viktigste kanalen. Det har Ã¥pnet flere dører for de mindre partiene.  

– MDG, Rødt og SV kan ikke banke pÃ¥ like mange dører som Arbeiderpartiet og Høyre. Med sosiale medier fÃ¥r mindre partier en ny mulighet til Ã¥ nÃ¥ flere folk, og komme seg over sperregrensa, sier Sigbjørn Aanes, som ogsÃ¥ pÃ¥peker at sosiale medier har utfordret de store medienes makt. 

– 2009 var det siste Ã¥ret VG kunne sitte pÃ¥ en samling før jul og bestemme hva som skulle dominere valgkampen Ã¥ret etter, sier han. 

Medieforsker Karlsen peker pÃ¥ at det er ulike effekter av det som gjøres i en valgkamp. Det handler om Ã¥ endre, men ogsÃ¥ om Ã¥ forsterke og Ã¥ mobilisere. 

– Sosiale medier kan være spesielt effektivt for Ã¥ mobilisere  â€“ Ã¥ minne velgere pÃ¥ Ã¥ stemme.  

Øyekontakt med velgerne 

Selv om bÃ¥de Aanes og Karlsen ser at den valgkampen som foregÃ¥r i tradisjonelle og sosiale medier er viktig for utfallet av et valg, er de ikke i tvil om at politikerne mÃ¥ ut av stortingskontorene og møte folk ansikt til ansikt for Ã¥ vinne velgere.  

– Du mÃ¥ se folk i øynene, og det kan du ikke gjøre gjennom sosiale medier. Skal du klare Ã¥ forstÃ¥ hva som skjer i Finnmark eller i Agder, sÃ¥ mÃ¥ du faktisk dra dit, sier Aanes. 

Er det lettere eller vanskeligere Ã¥ pÃ¥virke velgere i dagens medielandskap? Hvordan jobber den politiske eliten for Ã¥ nÃ¥ frem til «folk flest»? Og hva er det aller viktigste i en valgkamp? Hør medieforsker Rune Karlsen og kommunikasjonsekspert Sigbjørn Aanes diskutere, i podkasten Universitetsplassen. Programleder er Mari LilleslÃ¥tten.


Hør flere episoder av Universitetsplassen

Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i 51ºÚÁÏ. Her møtes bÃ¥de unge og erfarne forskere for Ã¥ snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.

    Av Mari Lilleslåtten
    Publisert 9. sep. 2021 14:22 - Sist endret 30. sep. 2021 09:17